Blanke ark i Dukana Hva velger man, når man innser at alle mulighetene ligger åpne?
	Mesteren i Dukana ser opp fra boka med de blanke arkene, og sier: - Hva vil du nå? Jeg ser et øyeblikk i retning av Uforutsigbarheten. Alt jeg vet, er at jeg vil skape innhold på en helt ny måte.

	Jeg velger å invitere kreativiteten inn, og stiller meg åpen for å la inspirasjonen komme inn fra uventet hold, og vise meg en retning til ny berikelse.
	Det logiske sinnet forventer et visst system i rekkefølgen av hendelser. Når det protesterer forsiktig eller heftig, forplanter motstanden seg fysisk i kroppen. Å forstå er å begrense. Sinnet søker tryggheten i definerte grenser.

	Uforutsigbarheten bare ler. Den eier ingen grenser. De tilhører frykten, tvilen og usikkerheten og alle de andre aspektene av menneskesinnet. I frihet vil disse aspektene møte sine egne begrensinger. Det er ikke Uforutsigbarheten som er nissen på lasset...
	Uforutsigbarheten har ingen egen vilje. Den følger anvisningene fra en høyere bevissthet, som strekker seg langt bortenfor sinnets rekkevidde. Tilgjengelig, men umulig å forstå. Her kommer Tillit inn i bildet.

	Tillit er hva man kaller uskylden, når man innser at den rommer mer enn naivitet. Tillit vet i sitt hjerte, at et autentisk uttrykk tiltrekker seg dem som søker sannheten i seg selv.
	Tillit. Åpenhet. Uforutsigbarhet. Historien om Dukana...

Kreativiteten trives best i frihet.

Menneskesinnet frykter friheten.